Valgene du tar, små som store, kan ha avgjørende betydning for livet ditt. Psykolog Magnus gir deg en guide til hvordan du tar de gode valgene.
Fem tips til å ta gode valg
Etabler gode rutiner i tråd med hvordan du ønsker å leve og hva du ønsker å oppnå – det reduserer risiko for å ta de små, dårlige valgene.
La ikke frykten for ubehag hindre deg i å forfølge det du ønsker.
Unngå å ta store valg når du er på et dårlig sted, hvis mulig.
Aksepter at du ikke kan forutsi fremtiden – og at ingen valg gir noen garantier.
Definer verdiene dine og hva du ønsker å oppnå med livet, la dette fungere som et kompass.
Din egen lykkes smed?
Mange faktorer spiller inn når det kommer til hvilken retning livene våre tar; selvsagt arv og miljø, la oss heller ikke glemme flaks, uflaks og tilfeldigheter. Mye kan du ikke velge selv, slik som gener, foreldre eller om bilen i motgående felt mister kontrollen. Dette til tross – livet innebærer enormt med valgmuligheter.
Hun hadde ligget våken hele natta, endelig var klokka blitt 0800, og hun kunne ringe moren. Hun brast i gråt samtidig som hun sa: "Mamma, jeg er så redd for å velge feil."
Daglig tar vi tusenvis av beslutninger, hele 35 000 hevder noen. De fleste er ubevisste og automatiserte, andre kan være av avgjørende betydning for hvordan livet utvikler seg videre.
Det er rimelig å hevde at livet er et produkt av beslutningene du tar. Hvis du skulle velge en ferdighet i livet, burde du velge evnen til å ta gode beslutninger.
To system
Den israelsk-amerikanske psykologen Daniel Kahneman viser i sin kritikerroste bok Tenke, fort og langsomt at mennesker ofte tar beslutninger på lite hensiktsmessige måter.
Hjernen består av to systemer; et som går på auto og er lite anstrengende, og et som går langsomt og krever anstrengende mental aktivitet.
Utfordringen er å koble inn det langsomme systemet når viktige beslutninger skal tas. Dette kan være utfordrende i praksis.
Stole på magefølelsen?
Det er to måter å gjøre valg på; den instinktive og umiddelbare eller den reflekterte og analytiske.
Hjernen kan være vår beste venn, men vær også klar over at hjernen ofte vil gi deg det du føler du trenger, og dermed kan du risikere at den støtter deg i å ta et valg du egentlig ikke burde tatt.
Mennesker er ofte gode til å rettferdiggjøre valg – uavhengig av kvaliteten på valget.
Legen hadde sagt at han måtte holde seg unna fast-food, men akkurat denne burgeren hadde han fortjent.
Det kan være lurt å stoppe opp slik at du får koblet inn den langsomme måten å tenke på, for å vurdere om valget egentlig er lurt.
Hva er viktig for deg?
Du kan aldri være sikker på at du kommer til å velge riktig – rett og slett fordi du ikke kan forutse fremtiden.
Dersom du vet noe om hva du ønsker deg av livet ditt, hva som er viktig for deg og hvem du ønsker å være, har du kommet et stykke på veien. Kunnskap om dette kan fungere som et kompass når du skal ta valg, store som små. Vet du ikke noe om dette, bør du kartlegge litt om hva som er viktig for deg. Skriv ned langsiktige mål. Du kan også lage delmål som viser veien mot målet. Hvis du ikke aner hvor du skal, spiller det jo også liten rolle hvilken vei du tar.
De små valgene
Mange av de små valgene du tar i hverdagen er du kanskje ikke en gang bevisst. Allikevel vil selv de små valgene kunne påvirke hverdagen din. Og et valg påvirker det neste valget, det meste henger sammen.
Det ble sent på lørdag, hun skulle egentlig i seng til midnatt, men da venninnene dro på byen måtte hun bli med. Hun hadde bestemt seg for å reise på skolen hver dag, men mandag morgen følte hun seg fortsatt utslitt og ble hjemme.
Et viktig ledd i å ta gode beslutninger er å bli mer bevisst på betydningen av de små valgene. Hvordan tenker du når du tar beslutninger? Husk at en negativ indre stemme vil resultere i flere dårlige valg.
Hvis du klarer å etablere gode rutiner i tråd med hvordan du vil leve, vil du kunne spare deg for mange dårlige valg.
De store valgene
I romanen Terningmannen bestemmer hovedpersonen, Luke, seg for å la terningen bestemme alt. For folk flest er det lurt å ha et mer gjennomtenkt forhold til å ta valg.
Hvordan skal du egentlig komme til en god nok konklusjon? Når er du sikker nok til å velge? Er det sannsynlig at beslutningen vil stå seg på lengre sikt?
Ofte kan frykten for å velge feil ta mye plass. En «for og i mot liste» er aldri feil å lage, men ofte ligger utfordringen heller i følelsene, og uansett valg så medfører det mye ubehag og usikkerhet. Dette er krevende å stå i. En utfordring er nok derfor å akseptere at det ikke finnes garantier. Og husk på at livet leves forlengs, men forstås baklengs, slik Kierkegaard hevdet.
Ikke la ubehaget det medfører å stå i et vanskelig valg "tvinge" deg til å ta feil retning.
Unngå dårlige valg!
Mye forskning peker på at virkelig dårlige valg ofte er assosiert med at man er på et dårlig sted i livet. Kanskje man har fysiske-, emosjonelle plager, eller står i situasjoner som medfører særlig stress. I slike situasjoner er det risiko for at vi søker mot umiddelbar komfort og dermed bryter med det som er viktig i det lange løp. Derfor er det viktig å kjenne igjen situasjoner der du risikerer å velge feil, og øke innsatsen ettersom mye står på spill.
Målet hans var å jobbe med mennesker og kunne hjelpe andre, derfor ville han bli sosionom. Nå hadde han opplevd en krevende praksisperiode, dette skapte mye stress og han vurderte å slutte utdanningen. Plutselig merket han den gamle klumpen i magen, og dette fikk ham til å tenke seg nøye om.
Svært ofte kan kortsiktig ubehag lede oss vekk fra ting som egentlig er viktig for oss. Verdt å merke seg er det at man oftere slutter å gjøre ting som er bra, når man trenger det mest.
Aksepter ubehag
Det er ikke alltid at den beste beslutningen er den som medfører minst ubehag.
Hun hadde bestemt seg nå. Hun ville studere for å bli lærer, og ville si nei til å overta familiegården. Bare tanken på foreldrenes skuffelse ga henne vondt i magen.
Gjør gode valg, til tross for ubehag som for eksempel dårlig samvittighet. Og husk på at det er lettere å tåle ubehag her og nå, dersom det er et ledd på veien mot noe som er viktig.
Lykke til med å ta de gode valgene for ditt liv!
Trenger du noen å snakke med?
Vit at SSNs samtaletjeneste er her for deg om du trenger oss. Det finnes samtaleterapeut/psykolog på alle campus i Sørøst.
Magnus Lia
Psykolog
Magnus er psykolog og har erfaring fra arbeid med alle aldersgrupper. Han er spesielt opptatt av mestring og hvordan dette kan bidra til trivsel og livskvalitet. Magnus er også engasjert i hvordan man kan fremme god psykisk helse, og er dessuten treningsentusiast med en ekstra bachelor i idrettsfag.
