Hvis du klarer å lese gjennom denne teksten, klarer du også å komme i gang med faget ditt. Prøv!
Er du en som utsetter?
Er du en som utsetter lesing og skriving? Er du en av dem som ble superstresset forrige semester fordi du hadde så mye å ta igjen når det nærmet seg eksamen? Er du en som velger å utsette i stedet for å gønne på med nye oppgaver og nye bøker? Du vet at utsettelsen straffer seg senere, men du gjør det likevel. Ganske irrasjonelt, i grunnen.
Kjenner du deg igjen i dette, er du sannsynligvis veldig god på prokrastinering. Du er ikke alene om dette.
Det er forsket mye på prokrastinering hos studenter.
Prokrastinering skjer ofte når man har lange tidsfrister og når man står fritt til å disponere tiden selv.
Her kommer det noen råd basert på denne forskningen.
Aksepter at fag kan være vanskelig
Når du utsetter en oppgave, flykter du sannsynligvis fra en ubehagelig situasjon. Å sette seg inn i fag kan være krevende, og mange er bekymret for at de ikke skal klare oppgaven. Kanskje du flykter fra utilstrekkelighetsfølelsen som kommer når du møter på noe vanskelig? Kanskje du egentlig ikke har sterk nok tro på at du vil forstå faget, oppgaven eller kapittelet du skal lese?
Å utsette vil dermed være behagelig på kort sikt, men det er svært stressende på lang sikt. Husk at dine negative tanker om deg selv, ikke sier noe om dine evner. Kom i gang og stol på deg selv. Aksepter også at fag kan være vanskelig, men ikke flykt. Ikke ta fra deg muligheten til mestring.
Kom i gang!
Rådet mitt er å utvide «lesesalstoleransen» din. Bli vant med stillheten du møter når du setter deg ned for å jobbe, og hold ut med den. Godta at fag kan være vanskelig og at du studerer for å lære. Bekymringene kommer, men de betyr ikke at du faktisk mislykkes.
Kom i gang! Å komme i gang gir en god følelse av mestring. Å komme i gang fører også mest sannsynlig til at bekymringene dine reduseres. Jeg siterer Mark Twain: «The secret of getting ahead is getting started». Oppgaver virker faktisk mer omfattende og vanskelige før du kommer i gang, enn når du er i gang. Jo lengre du utsetter, jo vanskeligere er det å komme i gang igjen. Du kommer til å bli overrasket. Oppgaven er trolig lettere enn hva du tenkte før du startet.
Det er også lettere å holde motivasjonen oppe gjennom hele semesteret når du kommer i gang tidlig.
Har du sjekka ut Skjerpa-appen? Den kan lære deg studieteknikk og fokus.
Er du en impulsiv person? Eller bør du få bukt med noen uvaner?
Når du prokrastinerer gjør du en impulsiv handling. Bli kjent med deg selv og bli bevisst på din impulsivitet. Impulsivitet er i utgangspunktet en god egenskap, men kanskje ikke den egenskapen du bør ta frem under lesing. Bruk heller «de langsomme egenskapene» dine som tålmodighet og utholdenhet. Kanskje trenger du å lære å temme impulsiviteten din litt?
Vi er alle utstyrt med de samme egenskapene. Noen kan styrkes og noen kan temmes, avhengig av den situasjonen vi er i.
Ha delmål
Når du stadig gjør andre ting i stedet for det du skal gjøre, mangler du bare litt styring: Dette kan læres!
Lær deg tidsplanlegging:
Lag en god plan for dagen: Hvor skal jeg sitte? Hva skal jeg lese? Hvor lenge skal jeg lese?
Viktigst: lag en realistisk plan! Litt Mark Twain igjen: «The secret of getting started is breaking your complex tasks into small manageable tasks, and starting on the first one».
Det er bedre med korte planer, enn urealistiske lange og tunge planer. Urealistiske planer stresser deg bare og stress tapper deg for energi.
Få oversikt over bøker og artikler, bruk kalender og gi deg selv tidsfrister.
Ha delmål!
Les også: 12 tips til deg som stadig utsetter.
Fjern distraksjoner!
Kjedelig, men smart. Bort med SoMe under jobbøktene. SoMe byr på mange fristelser og når du legger bort disse fristelsene trenger du ikke å bruke konsentrasjonen og energien din på å motstå dem. Gi deg heller belønning med telefon eller annet i pausene. Lag korte leseøkter.
Synes du dette er vanskelig så prøv «Ingenting-metoden»: Tving deg selv til å sitte å jobbe i 20 minutter. Alt annet er «forbudt» under de korte leseøktene.
Varier!
Varier innlæringsmetodene dine. Noen liker å bytte sitteplass. Noen skriver referater, noen snakker høyt med seg selv. Lek at du intervjues i temaet du leser, og ta det opp på telefonen. Tegn og lag modeller som gjenspeiler det du har lest. Bruk farger og lag maler for de ulike kapitlene. Hjernen husker best modeller og disposisjoner.
Lav på energi?
Hjernen trenger bevegelse! Mye forskning støtter opp om at fysisk aktivitet gir god effekt på den akademiske hjernen. Gå korte, raske turer mens du memorerer. Snakk med deg selv om faget mens du er ute og går. Ta det opp på telefon. Gå en tur rett før forelesning og gå en kort tur etter forelesning og mellom leseøkter.
Vann! Hjernen trenger vann og man tenker bedre.
Å komme i gang kan ha god effekt på selvoppfatningen din
Å utsette fører til opphoping av oppgaver, og opphoping av oppgaver fører til stress. Å sette seg selv i en stressende situasjon kan også føre til at man får en mer kritisk og negativ selvoppfatning. Stress kan føre til at du havner i en negativ sirkel.
Aksepter de vanskelige følelsene
Gjør ting som gir deg gode vibber. Belønn deg selv masse underveis. Aksepter at fag kan være vanskelig, men pass på hvem du sammenligner deg med. Jeg har møtt mange studenter som sammenligner seg med professoren eller den beste i kullet. Gjør du det, begår du en urettferdig handling mot deg selv. Ha kun fokus på din egen læringskurve.
Kjenn på den gode følelsen ved å disponere tiden din selv. Sannsynligvis er studietiden den eneste perioden i livet hvor du har denne friheten så ikke la denne friheten bli din fiende!
Jeg ønsker deg lykke til!
Vi i samtaletjenesten er spesielt opptatt av prokrastinering og vi vet at selv verdensmesteren i prokrastinering kan komme ut av dette mønsteret.
Ikke nøl med å booke deg inn hos oss hvis du trenger et ekstra push.
Kilder:
Kristin Maute
Psykolog
Kristin Maute (psykolog) er ikke lenger ansatt i SSN, men var avdelingsleder i SSN Helse da denne artikkelen ble skrevet.
Hun har mange års erfaring med behandling av for eksempel angst og tvang, depresjon, traumer og også avhengighet til spill, pornografi og rus. Kristin liker også godt å jobbe med å heve iboende ressurser i hvert enkelt menneske, for eksempel ved utfordringer med selvtillit og selvfølelse.
