Studielånet er et lån som gir deg muligheten til å studere uten å jobbe fulltid ved siden av studiene. Men trenger du andre lån i tillegg? Og hva med forsikring?
Hvert år må du søke om studielån fra Lånekassen. Dette lånet får du inn på kontoen din som en fast sum en gang i måneden (den 15. hver måned). Hver august og januar får du en større utbetaling, det såkalte storstipendet.
Storstipendet som kommer til studiestart hver august og januar, er ment å dekke de ekstra utgiftene dine rundt studiestart: Pensumbøker, semesteravgift og kanskje utgifter til flytting.
Hvor mye lån og stipend du får, kan du finne ut av på Lånekassen.no.
Har du formue eller eier egen bolig? Eller er du på omskolering eller mottar egen trygd? Dette er ting som kan påvirke studielånet ditt.
Når du er ferdig med å studere, blir en del av lånet gjort om til stipend dersom kravene til å få omgjort lån til stipend er oppfylt.
Stipendet er en gave. Det skal du ikke betale tilbake.
Lånet du sitter igjen med derimot, må du begynne å betale tilbake seks måneder etter at du er ferdig med å studere. Betal tilbake med glede. Studielånet ditt har du brukt til å skaffe deg kunnskap og kompetanse som ingen kan ta fra deg, og som forhåpentligvis vil gi deg interessante jobber i livet. Du har gjort en god investering.
Så lenge du studerer er lånet både rente og avdragsfritt, og når du skal begynne å betale ned på det, er renten lavere enn på andre lån.
Dersom du i en periode har lav inntekt under nedbetalingstiden av studielånet, kan du utsette regningen 36 ganger - eller totalt i tre år. Enkelte situasjoner (som arbeidsledighet) kan også gi deg rett til sletting av renter.
Først av alt: Trenger du et lån? Ja, de aller fleste trenger lån til store ting som utdanning, bolig og bil. Trenger du noen andre lån? Helst ikke.
Lån koster penger. Mye penger.
Det kan virke veldig fristende å ta opp et lån for å kjøpe noe fint eller bli med på en ferie, men husk at lånet kommer til å koste deg penger i lang tid fremover, og du betaler tilbake mye mer enn du brukte. Dette gjelder spesielt forbrukslån og kredittkortlån; disse kortene har høy rente, det vil si at du må betale tilbake en viss prosent av lånet i tillegg til selve lånet.
Det er veldig mye smartere å spare en stund og så dra på ferie, enn å bare dra på den ferien og betale for moroa i flere år etterpå.
Forsikring BØR alle ha. Også, eller kanskje spesielt studenter! Selv om det kan oppleves litt kjipt å betale en fast sum som "du ikke får noe igjen for", vil du prise deg lykkelig den dagen det skjer noe og du trenger forsikringen din. Skjer det noe med deg eller tingene dine, vil forsikringsselskapet hjelpe deg. Har du ikke forsikring kan du få en stor økonomisk belastning, noe som kan være ekstra vanskelig som student. Derfor er det viktig å forsikre både deg selv og eiendelene dine.
Opp til en viss alder (ofte til du fyller 21 år) gjelder dine foreldres forsikring også deg. Sjekk derfor om du er dekket av foreldrene dines innbo- og reiseforsikring før du tegner egen (om du er under 21 år).
Har du ikke forsikring i dag eller ønsker å ha flere forsikringer enn det du har, sjekk opp de som tilbyr forsikringer (banker og forsikringsselskap) og se på prisene og hva forsikringene inneholder, og velg det som passer best til deg. De fleste som tilbyr forsikringer, har egne studentpakker eller pakker for unge.
Er du medlem av en studentorganisasjon eller en annen organisasjon (som LO, som har et veldig godt tilbud til studentmedlemmer), kan det hende at du gjennom medlemskapet ditt enten kan få gode forsikringer eller allerede er forsikret gjennom dem. Sjekk dette før du tar kontakt med et forsikringsselskap!
Innboforsikring dekker dine eiendeler inne i boligen. Det mest normale er at innboforsikringen dekker vann, brann- og naturskade. Innboforsikringer kan dekke ulike ting, så her må man se på hva de ulike forsikringsselskapene dekker og ta det som passer deg best.
Før du inngår en avtale er det viktig å undersøke hvilket beløp du får om noe skulle skje, og hvor stor egenandel du må betale.
Egenandel er det beløpet du må betale selv når du bruker forsikringen din, resten dekker forsikringsselskapet. Ved å kreve en egenandel av kundene sine, greier forsikringsselskapet å holde prisen på forsikringer på et ok nivå.
Enkelt forklart er en reiseforsikring en forsikring som dekker deg når du er på reise. Noen reiseforsikringer dekker deg fra når du går ut døra hjemme.
Reiseforsikring kan for eksempel hjelpe deg hvis du blir syk når du er på reise eller bagasjen er forsinket eller den blir borte.
Dekker deg hvis du ved en alvorlig skadet i en ulykke. Hvor stort erstatningsbeløpet er varierer. De fleste forsikringer inkluderer også psykologisk førstehjelp ved en akutt psykisk krise grunnet en alvorlig hendelse.
Inntekten og formuen din har ingen betydning for hvor mye lån du kan få, men er beløpene høyere enn grensene, får du mindre stipend. Disse grensene er det lurt å ha et forhold til, slik at du vet hvor mye du kan tjene uten at stipendet blir påvirket.
Se Lånekassen.no for mer informasjon om hvor mye du kan tjene eller ha i formue. Vær obs på at grensen kan endre seg i overgang til nytt år.
Lånekassen innvilger bare støtte for ett studieår om gangen. Du må derfor søke Lånekassen om studiestøtte hvert år. Skjer det noe under studiene, som at du slutter før eksamen eller du vil bytte utdanning, må du si i fra til Lånekassen.
Fristen for å søke om lån og stipend er 15. november for høstsemesteret, og 15. mars for vårsemesteret.
Du bør skaffe deg både en innboforsikring og en reiseforsikring når du flytter for deg selv, selv om du skal bo i studentbolig. Disse forsikringene er ikke spesielt dyre, men desto viktigere å ha på plass om uhellet er ute.
SSN som utleier er ansvarlig for å holde bygg og inventar forsikret, men du må selv sørge for å forsikre dine personlige eiendeler, ettersom disse ikke dekkes gjennom SSNs forsikring.
Aller først: sjekk om du er dekket av dine foreldres forsikring, før du tegner en egen innbo- og/eller reiseforsikring. Ofte vil du være dekket av foreldres forsikring dersom du er folkeregistrert på deres adresse.
Dersom du skal opprette egen forsikring, har de fleste banker og forsikringsselskap gode tilbud til studenter.
Uansett om du bor i studentbolig eller leier/eier privat bør du skaffe deg innboforsikring. Brann, tyveri, veggdyr eller vannskade kan bli kostbart, og har du innboforsikring vil denne dekke alle tingene du mister i ulykken (slik som pc, klær, møbler og utstyr, bøker, sykkel osv). Mangler du forsikring må du selv betale for nye ting.
De fleste banker og forsikringsselskap har gode tilbud til studenter opp til en viss alder (ofte 34 år). Sjekk litt rundt for å finne det tilbudet som passer deg best. Du må regne med en månedssum på 100-200 kr.
En reiseforsikring er ikke bare nødvendig og god å ha når du står landfast på ferie i utlandet uten bagasje eller ikke kommer deg hjem, men er minst like viktig i det daglige. Reiseforsikringen gjelder nemlig fra du går ut av døra. Dersom du utsettes for tyveri på bussen på vei til skolen, vil reiseforsikringen dekke PCen som lå i sekken.
Akkurat hva reiseforsikringen din dekker, vil avhenge av hvem du har tegnet forsikring hos - men regelen er uansett at du BØR ha reiseforsikring!
Egenandel er det beløpet du må betale selv når du bruker forsikringen din, resten dekker forsikringsselskapet. Ved å kreve en egenandel av kundene sine, greier forsikringsselskapet å holde prisen på forsikringer på et ok nivå.
Forsikringspremie er prisen du betaler for en forsikring. Det er altså ikke det du får utbetalt dersom uhellet er ute, slik mange tror.
Forsikringspremie betales oftest på forskudd. Både årlig, månedlig og kvartalsvis innbetaling er vanlig.
Trenger du hjelp til å sette opp et budsjett, lurer du på sparing eller trenger du råd om hvordan du kan få hverdagen til å gå opp økonomisk?