Dette kurset om kultur i studentforeninger utforsker hvordan organisasjonskultur formes og påvirker foreninger. Du vil blant annet lære om hvorfor utvikling av mangfoldskultur og ledelseskultur er så viktig.
Har dere tenkt over at det er forskjell på natur og kultur? Naturlandskap er skog og fjell slik naturen har skapt det, mens kulturlandskap er skapt etter mennesker og husdyrs inngripen.
Natur er med andre ord nokså tilfeldig, mens kultur er planlagt.
Når det gjelder oss mennesker, er det nesten på samme måte: Jeg er kanskje født med noen egenskaper som en del av personligheten min. Arv og biologi, om du vil. Men når jeg selv avgjør om jeg vil handle på en egenskap, da er det en bevisstgjøring av det naturen har gitt meg. Du er kanskje en beskjeden type fra naturens side, men når det kreves, for eksempel i jobbsammenheng, kan du likevel bidra i en sosial lunsj med nye partnere?
Hvorfor er dette relevant? Hvordan fungerer dette i organisasjonssammenheng? Jo, hør bare:
Når dere bestemmer dere for en vedtekt, for eksempel at dere er for mangfold, så er det vel og bra. Men det er først når dere overfører denne teorien til praksis, at det har mulighet til å bli en del av organisasjonens kultur. Når dere aktivt går inn for å rekruttere bredt, folk med ulik bakgrunn, perspektiver, legning, alder, studievalg og funksjonsnivå, legger dere grunnlaget for en mangfoldskultur.
Styret i Linjeforeningen Zeta er en artig gjeng. Alle er glad i fest og moro, og de legendariske sommerfestene er en av grunnene til at så mange festglade studenter ønsker å bli med i styret. Du kan si at Zeta har en kjent festkultur.
Men nå er leder Kim litt lei. De har gått i underskudd, og for å få godkjent neste års budsjett MÅ de ha en bedre plan for økonomien. Økonomistudenten Vinnie er kjent for å ha leda studentsamfunnet fra negative til positive tall. Han har ingen studentverv i år, og Kim forsøker iherdig å rekruttere hen til Zeta. Men Vinnie vil ikke.
«Jeg orker ikke henge med en gjeng useriøse studenter som bare tenker på fylla» er svaret.
Kim tenker seg om. Når ble det egentlig slik at det er fyllefestene Zeta er mest kjent for? Er det noen som har villet det slik, eller er det bare blitt sånn?
Hen tar tankene sine med seg til styret. «Visste dere at vi har et rykte om å være useriøse partyløver? Og at det hindrer seriøse folk fra å søke seg til verv hos oss?» spør hen.
Diskusjonen som følger, kan kalles en bevisstgjøring. Eksempler på arrangementer fra Zetas lange fartstid viser at jo, de fleste aktivitetene inneholder alkoholservering.
Nestleder i styret kommer med et forslag alle slutter seg til:
«For å bli tatt mer seriøst, og inkludere flere typer frivillige, bør vi forsøke å ha minst halvpartene av eventene vi arrangerer uten rus, eller på en eller annen måte tydeliggjøre at det er helt ok å komme uten å drikke! Vi bør variere tilbudene våre, slik at både frivillige og medlemmer har valgmuligheter. Vi må prøve å endre det som ubevisst har blitt en festkultur til en mer variert sosial kultur».
Kim sender referatet fra styremøtet til Vinnie. Kanskje hen NÅ vil vurdere å bli med?
Spør fire ulike folk om hva slags inntrykk de har av deres forening. Spør en ny student, en student som har vært på campus en stund, en fra undervisningspersonalet, og en fra annet personal. Hva vet de om foreningen deres? Hva har de fått med seg at dere driver med, hvilke aktiviteter er dere forbundet med?
Google it! Om du googler foreningen, hva er det første som dukker opp? Hvordan vil en utenifra se på søkeresultatene?
Tenk gjennom det dere har fått vite. Passer inntrykket dere har skapt med det dere ønsker å fremstå som?
Hvis ikke: hva kan/bør endres? Hvordan?
Bevisstgjøring er en vanskelig øvelse. Den krever en evne til å se seg selv utenfra som de færreste av oss besitter. For å hjelpe dere på veien, har vi laga noen evalueringsskjemaer dere kan ta som utgangspunkt når dere har gjennomført aktiviteter.
Hva er evaluering?
Hva er målet med evaluering?
Hvordan evaluere?
Evalueringsskjemaer for ulike aktiviteter (stand, quiz, fagseminar).
👉 Linjeforeningen Liloh på Facebook.
Mangfold handler om ulikheter. Synes du ulikhet har litt negativ klang? Det starter jo på U, liksom? Men du bør ikke være redd for mangfold. Mangfold bidrar til at dere får en mer hardfør og innovativ organisasjon fordi mangfold bidrar til at man ser ting fra flere sider!
Vi oppfatter problemer og løsninger ulikt, og det kan være en stor styrke. Forskjellene mellom oss gir oss ulike perspektiver. Og dersom din organisasjon legger til rette for at disse ulike perspektivene får komme fram, vil dere ha større bredde i både egenskaper og erfaringer (Kaufmann & Kaufmann, 2019). Mangfold øker på den måten totale kompetansen til organisasjonen.
Les mer: Senter for likestilling - Mangfoldsledelse rapport
Et arbeidsliv med et mangfold av mennesker med ulik bakgrunn, språkkunnskap og kulturell forståelse kan bidra til innovasjon, vekst og verdiskaping.
Kilde: Imdi (inkluderings- og mangfoldsdirektoratet)
Mangfold kan være ulikhet i væremåte og arbeidsform, i læremåte, lederstil og mye mer.
Å ha en mangfoldig organisasjon krever at dere har en kultur for at ulikheter er positivt og at mangfold synliggjøres. For å få til dette er det viktig å ha en ledelse som er dette ansvaret bevisst, og som aktivt jobber med å tenke på mangfold i både rekruttering, planlegging og gjennomføring av arrangementer.
Å fremme mangfold krever utholdenhet og fokus og rekrutteringsprosessen må oppmuntre til mangfold blant søkerne og i utvelgelsen av aktuelle kandidater. Å gå inn for mangfold er forretningsmessig fornuftig (Bolman og Deal 2009 s. 188), det motsatte kan gjøre at færre ønsker å delta på aktiviteter dere gjennomfører fordi mange ikke vil kjenne seg igjen i organisasjonen deres.
Linjeforeningen Vendo, for studiet Markedsføringsledelse, strever med å få studenter til å delta på arrangementene sine. Leder Remi og nestleder Chris blir sittende å snakke etter en forelesning om segmentering og målgruppevalg.
«Er det noe feil med målgruppebevisstheten vår, eller? Vi burde jo kunne det her, det er fagfeltet vårt, jo!» Remi sukker oppgitt.
«Forrige bowlingkveld hadde all time low deltakelse med oss to aleine. Det gidder jeg ikke igjen, ass.» Chris nikker. «Du er allright, du, altså, men hele poenget med Vendo er jo å skape et litt større fagfellesskap!»
«Nemlig. Hva gjør vi feil?»
«Aner ikke. Men la oss ta en kjapp kartlegging her.»
De ser seg rundt. Medstudentene er i ferd med å pakke sammen sakene sine. Noen sjekker klokka mens de haster på seg jakka, de skal kanskje rekke bussen. Noen loffer bedagelig rundt i myke pysjbukser, de bor trolig i studentboligen rett ved siden av universitetet. Det er variasjon i kjønn, klesstil, hårsveis... PC, pensumbøker og notatbøker pakkes ned i alt fra Kiwi-handleposer, Douchebags og Kånken. På hodene sitter alt fra slitte strikkeluer, capser, hijab og hårbøyler, og borti kroken titter det fram en begynnende måne. Det summer av stemmer i alle aldre, talemål og sosiolekter.
«Jøss» utbryter Chris. «Det er en temmelig sammensatt gjeng her!»
«Det har du jammen rett i…» Remi tenker seg om. Hen klikker seg inn på Vendos Insta.
«Gjenspeiler foreningen vår og aktivitetene våre det mangfoldet vi ser rundt oss nå?»
Hvordan er styret sammensatt?
Hvem deltar aktivt på møter/hvem har mest taletid?
Hvem stiller opp som frivillige?
Hva slags typer arrangementer lager dere? Hvem deltar på disse?
Hvem vil dere si er målgruppa deres?
📥 Plakat med gode råd for mangfoldighet. Last ned PDF.
Se gjennom de siste plakatene dere har laga for å promotere arrangementer. Hvordan ser de ut?
🎯 MÅL: Varier illustrasjonsbildene dere har i plakatene. Pass på at alle mennesketyper, kroppsfasonger, funksjonsformer osv. blir representert med jevne mellomrom.
Tenk over om valg av ord åpner for mangfold. Språk er viktig!
Har dere huska å oversette til engelsk? Det er fort gjort å glemme!
Få en annen til å lese teksten din. Kommer budskapet fram slik du tenkte?
Rus vs. ikke rus
Gratis vs. egenandel
Stor gruppe vs. mindre gruppe
Fysisk aktivitet vs. stillesitting
Når pleier dere å arrangere aktiviteter? Hvilke tidspunkter kommer det flest folk? Er det de samme som kommer til enhver tid?
🎯 MÅL: Tilby varierte aktiviteter som gjøre at både de som bor nærme og de som pendler har mulighet til å komme.
Har dere hørt om Kroa i Bø? Kroa-modellen er et eksempel til etterfølgelse! De drifter ved et sentralstyre, som arrangerer de store arrangementene. Men! Det er mange undergrupper! Det finnes et band-utvalg, en turgruppe, kreativ kafé, spill-gruppe, quiz, filmklubb og mye mer. Da kan alle finne noe de er interessert i. Dette er mangfoldskultur i praksis!
"Ja, det gjør jeg", tenker du. Eller vent, hva innebærer egentlig aktiv lytting, fortsetter du kanskje? Jeg lytter når andre mennesker snakker til meg. Jeg lytter når noen spør meg om noe. OG jeg gjør det jo aktivt liksom, ved å stille spørsmål tilbake og gi masse gode råd. Jepp, jeg er en god aktiv lytter».
Lett å kjenne seg igjen i det? Tror vi alle synes det «er innafor» å lytte aktivt på den måten. Men, hang on – så enkelt er det ikke! Aktiv lytting handler nemlig om noe annet som er mye viktigere. Fokuset skal rett og slett ligge et helt annet sted. Når du lytter aktivt er de viktigste ingrediensene at du har tid og at du er stille. What?
Jepp, aktiv lytting defineres faktisk sånn her:
Aktiv lytting er den indre aktiviteten som skjer når vi lytter til andre, og kan være både verbal og ikke-verbal.
Å gi råd er altså ikke så viktig, og det kan jo egentlig være litt digg å tenke på. Du trenger ikke sitte med løsningen når noen kommer til deg med noe på hjertet, men de viktigste komponentene som du kan ha i bakhodet, finner du i disse punktene fra Verdensdagen for psykisk helse:
Hold fokus – legg bort alt som kan forstyrre
Vis at du lytter – bruk kroppsspråk, blikk og nikk
Unngå å avbryte – gi tid og rom til den som prater
Gjengi det den andre sier – bruk egne ord og vær åpen for presiseringer
Still oppfølgingsspørsmål – vær nysgjerrig, og følg opp med åpne spørsmål
Vær oppmerksom – hva leser du av kroppsspråk, tonefall og sinnsstemning?
Oppsummer sammen – vis at du har lyttet og har forstått kjernen i det som har blitt sagt
Men, hvorfor er det viktig da? Å lytte aktivt altså? Det enkle svaret på det er at det skaper trygghet og gode relasjoner.
Verdensdagen.no skriver videre at formålet nettopp er «å øke forståelsen mellom den som prater og den som lytter, gjennom små kommunikasjonsgrep for å vise interesse og forståelse for den som prater». Ingen forventer at du er ekspert på dette, det store flertallet av oss er nok ikke det. Men, vi kan ta med oss noen av disse boblene, reflektere over betydningen av dem og se hva som skjer med relasjonene våre dersom vi bruker litt tid på å lytte aktivt. Det vil igjen påvirke kulturen i organisasjonen ved at medlemmene føler seg mer forstått og sett. Det lover vi at gagner driften generelt!
Har du lagt merke til at det er forskjell på hvor mye du svarer på spørsmålet: «Har du det bra?» og spørsmålet «Hvordan har du det?»?
«Har du det bra?» fører ofte til et «Jadda» (for helt ærlig: hvem svarer nei, liksom? Det skal MYE til, tror jeg!). Men spørsmålet «Hvordan har du det?» får ofte mer respons. Hvorfor? Jo, det første spørsmålet er et såkalt lukka spørsmål, det andre et åpent spørsmål. Forskjellen ligger nettopp i svaralternativene.
Lukka spørsmål er per definisjon spørsmål som har svært begrensa svaralternativer. De er lure å bruke når du skal innhente konkret informasjon. («Hvor mye er klokka?» «Kvaret på seks». Grei skuring). Men når du ønsker å skape en relasjon, evaluere en situasjon eller virkelig vise at du bryr deg, ja da er lukka spørsmål helt ubrukelige. Da må du bruke åpne spørsmål.
Åpne spørsmål starter ofte med spørreordene hva, hvordan eller hvorfor, og er ment å skulle gi samtalepartneren din fritt spillerom til selv å utforme svarene sine. Du kan ikke svare enkelt ja eller nei på spørsmål av typen «Hva skjedde?» eller «Hvordan opplevde du det?». Dere som leder frivillige organisasjoner kan ha god nytte av å vite om denne forskjellen.
Lukka spørsmål fungerer godt når dere for eksempel skal fordele oppgaver. («Hvem vil sjekke leg? Hvem styrer musikken?»). Men når arrangementet er over, og dere skal evaluere hvordan det gikk, er de åpna spørsmålene å foretrekke. («Hva gikk bra? Hva bør vi endre til neste gang?»).
For å kunne være en aktiv lytter, en god leder eller støttespiller, bør du øve på å stille gode, åpne spørsmål. Ja, samtalene blir ofte lengre, men du får fram så mye mer av både fakta og følelser!
Alene: Se nøye på punktene om aktiv lytting under eller last ned plakaten.
I par: Finn konkrete eksempler til hvert av punktene. For eksempel: hvordan holde fokus? Hvilke elementer kan forstyrre? Hva er godt kroppsspråk? Hva er et åpent spørsmål?
I par: Velg ett tema. En av dere lytter, og den andre prater. Etter fem minutter, ta fram punktene/plakaten, og gå gjennom de ulike punktene. Hvilke punkter mestret dere, hvilke var utfordrende, og hvorfor?
Hold fokus – legg bort alt som kan forstyrre
Vis at du lytter – bruk kroppsspråk, blikk og nikk
Unngå å avbryte – gi tid og rom til den som prater
Gjengi det den andre sier – bruk egne ord og vær åpen for presiseringer
Still oppfølgingsspørsmål – vær nysgjerrig, og følg opp med åpne spørsmål
Vær oppmerksom – hva leser du av kroppsspråk, tonefall og sinnsstemning?
Oppsummer sammen – vis at du har lyttet og har forstått kjernen i det som har blitt sagt
📥 Bli en aktiv lytter. Last ned PDF >
Å være sjef er en utsatt posisjon! Ære være deg som har tatt på deg dette oppdraget, du er viktig! Det er ikke til å stikke under stol at lederen både får skryten, og ikke minst: kjefta. Derfor er det viktig med en god og tydelig leder.
Hvilke erfaringer har du med ledere fra før?
Hva er en god leder for deg?
Hva er en ikke så god leder?
Hvordan vil du at lederen skal gi deg tilbakemeldinger?
Hvordan ønsker du at lederen skal ta tak i eventuelle konflikter?
Lurer du på noe i kurset eller trenger du hjelp med vervet ditt?