Sortering av søppel - hva skal hvor?
Alle studentboligene våre har miljøstasjoner for søppelsortering og her finner du ut av hva som skal hvor ♻️
Se etter sorteringsmerke
Den letteste måten å finne ut av hvor søpla skal sorteres er ved å se etter sorteringsmerket på emballasjen. På sortere.no finner du en god oversikt over hva de ulike symbolene betyr. Her kan du dessuten skrive inn nesten hva som helst og få vite hvor det skal sorteres!
Sjekk ut sortere.noDitt skrot - andres skatt?
Om du har tenkt til å kaste noe fordi det ikke lenger passer inn hos deg, du har to av samme slag eller du av andre grunner vil kvitte deg med noe som egentlig funker:
Sjekk om det er ei byttehylle eller et bytterom på studentboligen din! Der kan tingene dine få nytt liv om de plukkes opp av noen andre. ⭐️
🗑 Dette er papiravfall:
Aviser, brosjyrer, konvolutter, reklame, ukeblader, pocketbøker med myk perm.
Pappesker, dorullkjerner.
Melk- og juicekartonger, du trenger ikke å fjerne korker eller etiketter fra kartongene - men skyll og brett dem.
Brødposer i papir, pizzaesker, skylle – og vaskemiddelesker.
Drikkekartonger og papp brettes for å ta minst mulig plass og legges løst oppi beholder for papp/papir. Husk å sortere plastposen for seg dersom du har fraktet papiravfallet i en pose.
Dette skal ikke sorteres som papir:
Papir med matrester, vått papir, brødpose i plast og papir, bakepapir, matpapir.
🍕Spist takeaway-pizza? Husk å fjerne pizzarester (legg i matavfall) og den lille plastdingsen (restavfall) før du kaster esken i papirsøpla. Om det er mye matrester igjen, bør du heller kaste pizzaesken i restavfallet.
🫙 Dette er glass- og metallemballasje:
Glass (syltetøy, pastasauser, barnemat osv).
Glassflasker uten pant (saft, brus, øl, vin- og spritflasker).
Brus- og ølbokser uten pant.
Hermetikkbokser.
Aluminiumsfolie.
Folieformer (slik som fra fiskegrateng og lignende).
Tuber (kaviar, majones).
Lokk og korker i metall.
Spraybokser (krem, formfett).
Skyll glass- og metallemballasjen ren med kaldt vann. Det gjør ingenting om det er et tynt fettlag igjen. Etiketter kan være på. Bruk sunn fornuft: Er det krevende å få glass- og metallemballasjen tom for rester, kastes den i restavfallet.
Glass og metall kastes direkte i beholder for glass og metall, husk å sortere plastposen for seg dersom du har fraktet bokser/glass i en pose.
Ikke kast dette i glass- og metallsøpla:
Vinglass, krystall, porselen, keramikk, ildfaste former, vindusruter, lyspærer.
En god huskeregel er at det bare er emballasje i glass eller metall fra mat og drikke som skal sorteres i dunken for glass og metall.
Lyspærer/lysstoffrør kan inneholde kvikksølv og regnes som farlig avfall. De skal derfor ikke i vanlig søppel.
Ha en kasse eller boks og samle opp brukte lyspærer/lysstoffrør.
Ta med deg lyspærene til butikken når du skal handle og lever dem inn der (ofte i nærheten av pantestasjonen), eller ta dem med til gjenbruksstasjonen.
Brukte kaffekapsler er ofte i aluminium eller plast, og kan kildesorteres som metallemballasje eller plastemballasje hjemme. Men da må du tømme kapslene for rester først, og det forventer vi ikke at du skal gjøre. Gjør det hvis du har overskudd til det, hvis ikke kaster du kapslene i restavfallet.
🧴Dette er plastemballasje:
Plastemballasje som har inneholdt mat, drikke eller andre husholdningsvarer.
Potetgullposer, bakemiksposer, kaffeposer og lignende som kun er laget av plast. Poser som er satt sammen av ulike materialer kastes i restavfallet. Dette gjelder for eksempel plastemballasje med aluminiumsfilm på innsiden og poser som er satt sammen av papir og plast.
Plastfolie.
Kanner/poser for vindusspylevæske. NB! Posen må være helt tom før sortering. Dersom det er rester i posen, skal den leveres som farlig avfall.
Sjampoflasker, flasker fra vaskemidler osv.
Skyll plastemballasjen ren med kaldt vann. Det gjør ingenting om det er et tynt fettlag igjen. Etiketter kan være på. Bruk sunn fornuft: Er det krevende å få plastemballasjen ren, kastes den i restavfallet.
Plastemballasje legges i en godt sammenknyttet plastpose og kastes i beholderen for plast.
Tips til å bruke plasten flere ganger og bruke mindre plast
Legg en pose i lomma, ved døra, i veska eller i sekken, så har du alltid en pose på lur. Eller bruk handlenett!
Bruk små bomullsnett når du kjøper frukt og grønt i løsvekt.
Erstatt plastfolie med flergangsprodukter som silikonlokk og bivoks.
Sjekk muligheten for å kjøpe refill til sjampo og såpe, eller test ut sjampobarer og såpestykker, hvor plasten er helt fraværende!
Bruk tomme isbokser eller take-away-bokser til å sortere roteskuffen, oppbevare rester i eller samle brukte batterier i.
🦐 Dette er matavfall:
Rekeskall, skrotter og steiner etter frukt, grønnsaks-skrell, små kjøttbein, fett og matolje.
Kaffegrut, kaffefilter og teposer.
Tørkerull og servietter med matsøl. Store mengder servietter, som for eksempel etter en bursdagsfeiring, bør du heller kaste i restavfallet. Det er ikke gunstig med mye rent papir i matavfallet.
Har du matrester, bør du først og fremst se deg om etter en måte å få spist dem opp på! Matvett har et Bruk-opp-leksikon hvor du kan finne oppskrifter som inkluderer alle slags matrester.
Bruk bio-poser, fyll dem sånn passe fulle og knyt godt igjen
Det er kun BIO-avfallsposer som kan benyttes til matavfall (vanlige plastposer er av ikke-nedbrytbart materiale). Husk å ikke fylle posen for full, slik at du får knytt den godt igjen og dermed unngår rester i avfallsbeholderen. Matrester på avveie er en fest for fugler, rotter og mus.
Tøm gjerne matavfallet ditt hver dag slik at du slipper vond lukt på kjøkkenet.
Ikke kast dette i matsøpla:
Snus, potteplanter, mat med emballasje, jordmasser, tyggis, ispinner.
🚮 Dette er restavfall:
Støvsugerposer.
Sugerør.
Q-tips.
Hår.
Tyggis.
Snus, sneiper.
Tilgriset emballasje.
Blandingsemballasje som ikke kan skilles fra hverandre (feks noen potetgullposer).
Restavfallet er altså det som blir igjen når alt annet avfall er sortert. Restavfall skal kastes i gjenknyttede poser i dunken for restavfall. Det som er for stort for å kastes i restavfallsposen, leverer du til gjenvinningsstasjon.
Dette er ikke restavfall:
Batterier, maling, småelektronikk, spraybokser, matemballasje.
Mye av dette regnes som farlig avfall, som du kan lese mer om lenger ned.
Batterier skal leveres inn for seg, utenom annet avfall.
Lag deg en boks (bruk en isboks eller et syltetøyglass) og samle de brukte batteriene.
Alle studentboligene våre tar i mot batterier på samme sted som der du kan levere EE-avfall (sjekk under Avfallshåndtering på siden for studentboligen din), plasseringen er typisk i fellesvaskeri, under trapp ved vaskerom og lignende. Du kan også ta med deg batteriene til matbutikken og kaste dem der (mottak er ofte i nærheten av panteautomaten).
Batterier som feilaktig kastes i restavfallet er en brannrisiko – både i avfallsbeholderen, under transport og på gjenvinningsanlegget.
Både brukbare og ødelagte tekstiler som klær og sko, laken, sengetøy og håndklær skal leveres til gjenvinning eller i tøyinnsamlingsbokser.
Om du kaster klær i restavfallet kan de skape problemer på avfallsanlegget og skape store klimagassutslipp fra forbrenning (pga innholdet av plast i mange klær).
Ha en fast plass der du samler tekstiler, klær og sko du ønsker å levere. Skill mellom ødelagte og brukbare tekstiler.
Skill tekstilene i ulike poser, og merk posen med de ødelagte tekstilene.
Levér både de ødelagte og de brukelige tekstilene i pose eller sekk til en tøyinnsamlingsboks eller gjenvinningsstasjon.
🚚 Mye eller stort restavfall?
Hvis du som bor i studentbolig hos oss strever med å få kvittet deg med store ting, kan du bestille bortkjøring av vaktmester. Du vil får en faktura i etterkant for tiden det tok (se gjeldende timepris for vaktmester i prislisten), i tillegg til den faktiske kostnaden hos gjenvinningsstasjonen.
Vi ber om at du ikke setter søppel ut ved avfallsdunkene uten avtale med vaktmester. Kontakt oss for å avtale bortkjøring:
Kontaktskjema🔌 Dette er Elektronikk/EE-avfall:
Lyspærer, lysrør, sparepærer, sikringer, oppladbare batterier.
Mobiltelefoner, ladere, lamper, ledninger, brytere.
Leker med lyd/lys, blinkesko.
Radioer, høyttalere, kameraer, datamaskiner, datautstyr, klokker.
Kaffetraktere, vannkokere, kjøkkenmaskiner, hårfønere.
Deponering av EE-avfall:
På de aller fleste boligområdene våre (sjekk under Avfall på nettsida for ditt boområde) står det en dunke i vaskeriet eller i kjelleren hvor du kan legge kassert EE-avfall. På samme sted finner du også en kasse for brukte batterier.
Større elektriske apparater som: TV-er, vaskemaskiner, oppvaskmaskiner, kjøleskap, komfyrer, frysere, varmeovner og mikrobølgeovner leverer du selv i butikker hvor slike varer selges. Du trenger ikke å kjøpe nytt for å levere. Butikken plikter å ta i mot dersom de selger lignende produkter.
EE-avfall kan også leveres til gjenvinningsstasjoner.
Kanskje mobiltelefonen kan fikses fremfor å kastes?
For å kunne bruke mobiltelefonen lenger er det mulig å oppgradere batteriet eller skifte for eksempel en knust skjerm.
Naturvernforbundet har en fin side med fiksetips - her kan du se hvordan du kan fikse telefonen din selv.
☠️ Dette er Farlig avfall:
Maling og lim.
Neglelakk og hårspray.
Spraybokser og bilolje.
Samle det farlige avfallet på et fast sted (behold originalemballasje så langt det lar seg gjøre) og lever det til nærmeste gjenvinningsstasjon. Om originalemballasjen mangler, kan du bruke annen emballasje og skrive på hva den inneholder.
Farlig avfall skal være merket med faresymbol ⚠️. Om du ikke er helt sikker, er det bedre å levere det til gjenvinningsstasjonen enn å kaste det i restavfallet.
Dette er ikke Farlig avfall:
Medisinrester, våpen, udetonert fyrverkeri, ammunisjon og eksplosiver.
Medisiner og rester av medisiner sorteres som Medisinsk avfall. Dette regnes som miljøfarlig avfall og skal leveres inn på apotek.
Sjekk ut sortere.no
På sortere.no kan du finne ut av hvor ALT skal sorteres, men også få gode tips til hvordan du kan kaste mindre!